Psykiske problemer er noe nesten alle mennesker møter på en eller annen gang i livet, enten om det er av liten eller stor karakter. Slike psykiske belastninger kan noen ganger bli så omfattende at det kan bli vanskelig å håndtere de på egenhånd, da kan enten en psykolog, eller en annen form for psykisk helsehjelp, være nyttig.
Det finnes mange grunner til hvorfor folk sliter psykisk, alt fra relasjonsvansker og lette livsproblemer til mer omfattende psykiske lidelser.
Uavhengig av hvor stort eller lite problemet er, så kan en psykolog være til god hjelp. Arbeidet til en psykolog går i stor grad ut på å anvende teknikker og teorier til å bidra til bedring, samt lytte til pasienten og bruke pasientens ressurser i arbeid mot bedring.
Psykisk uhelse
Begrepet psykisk helse blir brukt når det handler om hvordan man takler egne indre følelser og tanker. Mange sliter med negative tanker og følelser som etter hvert kan bli så belastende å bære på at det har en negativ påvirkning på ens hverdag. Slike negative tanker og følelser er et resultat av psykisk uhelse. Dårlig psykisk helse kan oppstå i alle aldre både hos voksne, barn og ungdom.
Hos ungdom oppstår det hyppig psykisk uhelse grunnet de mange hormonene som ungdommer opplever. Dette kan føre til en ubalanse i tankene, og ofte vil man oppleve at de psykiske problemene avtar, eller blir lettere å håndtere, etter hvert som man blir eldre. Dette gjelder naturligvis ikke alle, og hvordan man håndterer psykiske problemer, eller hvor lenge de varer, vil variere fra et individ til et annet.
Til tross for at ungdomsårene er en typisk periode å oppleve psykisk uhelse, er det mange som opplever dette i voksen alder også. Som nevnt over er det mange faktorer som kan utløse dårlig psykisk helse, og blir problemene av stor karakter er det anbefalt å undersøke muligheter for psykisk helsehjelp slik at ikke problemene forverrer seg.
Trygghetsfaktorer og resiliens
Som nevnt over kan psykisk uhelse oppstå i alle aldre, og det er individuelle egenskaper som avgjør hvor omfattende problemene blir. Noen er bedre rustet til å håndtere eventuelle utfordringer enn andre. Evnen man har til å stå imot risikofaktorer, såkalt resiliens, vil ha en påvirkning på hvordan man takler vanskelige situasjoner.
Har man liten grad av resiliens står man mer sårbart når man møter på utfordringer som kan fremme psykisk uhelse. Resiliens kan opparbeides etter hvert som man lever, og den blir spesielt utviklet i de tidligere leveårene og i barndommen. Støttende omsorgsforeldreer en sentral trygghetsfaktor som i stor grad styrke ens resiliens. Mangler man støttende omsorgsforeldre gjennom barndommen vil dette være en betydelig risikofaktor som kan ha stor betydning på videre utvikling hos individet.
Egenskaper slik som å være mer sårbar i utfordrende situasjoner kan bli et resultat av dette. Opplever man omsorgssvikt som ung kan dette også føre til flere psykiske problemer i senere tid. Atferdsproblemer og problemer med å opprettholde eller danne nye relasjoner er to typiske eksempler på dette.
Barn med en tøff oppvekst viser ofte dette gjennom enten utagering eller in-agering i skolesammenheng i ungdomsårene. Det er også flere studier som har vist en sammenheng mellom vanskelige oppvekstsvilkår og kriminalitet senere i livet.
Arv eller miljø?
Psykiske lidelser og psykiske problemer kan komme i mange ulike omfang og typer av sykdom. Noen av disse lidelsene er medfødt, mens andre kan utvikle seg etter hvert som man lever. Psykiske lidelser som oppstår etter hvert som man lever kan komme av en spesiell traumatisk hendelse, eller så kan det det komme som et resultat av vonde følelser.
Et eksempel på en psykisk lidelse som er medfødt er blant annet Schizofreni, så dette vil påvirkes av arv. Psykiske lidelser som blir påvirket av en persons miljøer er blant annet angst, depresjon eller diverse spiseforstyrrelser slik som anoreksi eller bulimi.
Andre utfordrende situasjoner, slik som å miste en nær relasjon eller kjærlighetssorg kan også bidra til psykiske lidelser. Andre faktorer som også er påvirket av miljø, slik som stress eller uro, er også en vanlig årsak til et negativt tankemønster, som igjen kan utvikle seg til psykiske lidelser.
Uavhengig av om årsaken til psykisk uhelse enten er av arvelig eller miljømessig karakter, så er det viktig å be om hjelp dersom man har det vanskelig. Det å snakke med noen, slik som en psykolog, kan bidra til å lette på de vanskelige tankene. Det å snakke med en person man stoler på, slik som en venn eller et familiemedlem, kan også være veldig behjelpelig.
Oslo kommune – en «psykt» bra by
Oslo kommune jobber aktiv med å bedre tilbudene som finnes for psykisk helse i byen, samt å aktivt arbeide for bedre helse blant befolkningen. Ordtaket «en psykt» bra by» kommer fra en strategi som ble lagt frem av byrådet i Oslo, og det er en svært omfattende strategi som omhandler psykisk helse.
En rapport fra «ung i Oslo» viste at det var store forskjeller som skilte de ulike bydelene når det kom til psykiske problemer og dårlig psykisk helse blant unge i Oslo. Samme rapport viser også at unge i Oslo er noe mer plaget med psykiske vansker, sammenlignet med resten av Norge.
Psykologhjelp
En psykolog skal hjelpe pasienter med alle slags forskjellige former av psykiske vansker. Mange går rundt med inntrykket at man må ha alvorlige psykiske lidelser for å oppsøke en psykolog, men dette er langt i fra sannheten.
En psykolog kan fungere som en samtaleparter, og mange går fast til psykolog uten at det er noe stort eller konkret «problem» som trengs å fikses. Sliter man med vonde tanker eller følelser så vil det å snakke om de med en person som lytter være svært behjelpende i de aller fleste tilfeller.
Tillitsbånd mellom pasient og psykolog
For at psykologhjelp skal være et behjelpelig tilbud for pasienten, er det sentralt at man opparbeider et tillittsbånd til sin valgte psykolog. Tillitt er dermed et svært viktig nøkkelord i arbeidet til en psykolog. Et annet sentralt nøkkelord er ærlighet. Det er viktig at pasienten er ærlig både mot psykologen og mot seg selv, hvis ikke blir det svært vanskelig å finne en løsning på problemene.
Mange opplever det vanskelig å skulle være 100% ærlig i startfasen av behandlingen, og det er her tillittsbegrepet kommer inn. Man må være komfortabel for å dele sårbare sider ved en selv, slik man ofte gjør når man mottar psykologhjelp.
Tillitt blir ikke bygd over natten, og det er individuelt hvor lang tid man selv bruker på å bli komfortabel rundt nye mennesker. Andre mennesker er mer åpne av natur, og det blir dermed lettere for de å åpne seg opp og dele ting raskere.
Psykologhjelp og taushetsplikt
Alle psykologer, både i Oslo og i resten av landet, har en taushetsplikt som de er knyttet til. Det vil si at det man deler i samtale med en psykolog, kun forblir mellom psykolog og pasient. Denne taushetsplikten er svært viktig for å kunne opparbeide tillitt.
De eneste gangene psykologen kan fravikes denne taushetsplikten, er hvis det foreligger en fare for enten pasientens eller noen andres liv. Dersom dette er tilfelle, vil også psykologen være pliktet til å melde i fra til nødvendige instanser, som for eksempel politi.